image image image image image
Kapellets hage passer fint til alle slags selskap. Her kan vi dekke til opptil 80 gjester
2002 Kapellet som ble vigslet av biskop Olav Skjevesland
I alle tømmerhyttene er det muligheter for overnatting, kick-off, badstu o.l.
De utsmykkede toalettene skaper en spesiell stemning rundt bordet
Amfiet kan brukes til teateroppsetninger, konserter og kulturkvelder etc.

2009 Krigsropet. Lindland Skogskapell

2009_09_19_01_Krigsropet_b

HOVEDSAKEN

TEKST OG FOTO: SISSEL SVENDSEN

Kom til meg, og jeg vil gi dere hvile, sa Jesus.

Lindland kapell kan gi en forsmak.

Lindland skogskapell i Risør er Erik Lindlands byggverk. Og det er hans troshistorie. Det er bygd av gamle, ut­rangerte gjenstander, og bygg-mesteren har en mening med materialvalget. Lindland vil fortelle at Gud bruker det som er foraktet og ikke noe verdt.

- Om Jesus står det at «den stein som bygningsmennene vraket, er nå blitt til hjørnestein», kommenterer han.

Både Erik og kona hans, Hjørdis, var nyutdannede tannleger da tilværelsen deres brått ble tøff å takle. Tryggheten og tilliten til nære relasjoner ble flerret i filler. Ingen av dem var vant til å be til Gud, med nå gikk nødropene tett. Og de fikk svar. Overraskende ble de oppsøkt av mennesker de knapt kjente, og gjennom disse kom de inn i et me­nighetsfellesskap.

— Der opplevde vi at Guds kjærlighet er så uendelig mye større enn vi hadde trodd var mulig. Vi oppdaget at Gud er glad i oss selv om vi følte oss fullstendig verdiløse, forteller Erik.

Derfor er kapellet og området rundt en illustrasjon til verset i Paulus' første korinterbrev: «Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at in­gen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.»

- I ettertid ser vi at inngangen til Guds e rike er så lav at vi må bøye oss.  Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vi fikk oppleve sannheten om at «vi først skal søke Guds rike og hans rettferdighet, så skal vi få alt det andre i tillegg til det».

2009_09_19_Kirkeskip_a 2009_09_19_Mennesket_lever_ikke_av_brd_alene_a

Kapellet har det minste og mest unnselige av alle kirkeskip, en flatbånning som også fungerer som lysekrone.

EN KRONGLETE VEI

Dagsturister stopper opp og mediterer ved gamle materialer i tidsriktig ut­forming og med tidløs mening. Deler av høyspentmaster og gamle skip, be­døvelsesampuller fra tannlegekontor, fjøsutstyr, perlekjeder, vaskeservanter og lampeskjermer er oppgradert til kunstverk.

Tre ranke betongfigurer med smale midjer er stemplet med sitater fra Salomos ordspråk 31, 10 i ryggen. «Den gode kone, hvem finner henne? Mer enn perler er hun verdt», siterer Lindland, og det skinner igjen­nom at han er klok av erfaring. Med adresse til kona Hjørdis siterer han to vers til av kong Salomo: «Vil hun ha en åker, får hun tak i den; hun planter en vingård for det hun har tjent. Styrke er beltet hun har om livet, hun legger kraft i armene.»

2009_09_19_Dukkene_b

Dukkene fra Tyrkia er stemplet med Salomos ordspråk 31, 10 i ryggen. «Den gode kone, hvem finner henne? Mer enn perler er hun verdt.»

Han har flyttet og restaurert gamle stuer fra Telemark og Trøndelag. I dem får leirdeltakere, seminardeltakere og bryllupsgjester en unik pakke av overnatting og losji. Kapellhagen inviterer til kaffeprat på gamle porselenstoaletter.

Skinner fra den gamle gruvedriften på stedet leder til inngangsdøren til kapellet. Erik er ikke komfortabel med den velbrukte metaforen om en smal sti, men kjenner seg igjen i «a long and winding road». Inngangsdøren har tekster av Hjørdis.« Hit Far, er jeg kom­met, barbent på stien for at du skal vise meg veien.»

2009_09_19_min_Herre_og_min_Gud 2009_09_19_Brudeparene_a

Overteksten «min Herre og min Gud» er fra gamle Rjukan kirke, der Erik ble konfirmert. Keramikkmaskene med åpne sår har Erik laget selv og montert på gamle kjøkkenvisper.

Brudeparene som gifter seg her skriver navnene sine innenfor en av de små dørene.

BLOD OG ILD

Tømmerveggene i kapellet stammer fra et stabbur fra i 700-tallet. Steiner fra en krigskirkegård og bunner av Ikeaglass er innfelt i gulvet. Med dagslyset imot viser glassbunnenes glans vei mot Je­sus på korset, og Erik siterer fra Jesaja kapittel 49:

”Kan en mor glemme sitt diende barn, og ikke ha tillit for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg».

Benkene er fra Songe frikirke, alterduken fra en metodistkirke, orgelet fra en pike som fikk det i konfirmasjonspresang da hun ble konfirmert i Trondenes kirke i Harstad. Tavlen med salmenummer er arvegods fra en pinsemenighet, og et ikon stammer fra den gresk-ortodokse kirken. Erik tenker og uttrykker seg tverrkirkelig. Kapellet er vigslet av biskop Olav Skjevesland, og forskjellige menigheter holder gudstjeneste der.

Alterskapet er laget av rivningsmaterialer fra gamle Viggja stavkirke. Dørene er laget av sengegavlen på en barne-seng, bakveggen som omkranser skapet, av endestykkene på en indisk seng.

Forbi, og mellom, alle vrakmaterialene med ny verdighet, lyser alteret i blod og ild. Erik forbereder gjestene på at altertavlen kan oppleves makaber før han åpner den andektig.

- Det er ganske forunderlig at alle leireansiktene jeg lager bærer preg av lidelse og tretthet selv om jeg selv føler meg velsignet og opplever lite sorg og nederlag i hverdagene. Da ansiktene «kom» til meg følte jeg meg rik, men de ble stygge kommenterer kunstneren.

Jesus vender seg mot ham med utstrakte armer. «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge hyrder, så vil jeg vil gi dere hvile. Matt. 11, 28

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Hva skjer på Lindland Natur

Omvisning på Lindland Natur

Omvisning på Lindland Natur
Vandring og Omvisning   Lindland Skogskapell   på...
Les hele historien
Design: Promotek |  Redaktør: May-Brit Blesvik