Skogskapell signes i høstregn

Marte Østmoe

Det startet med ønsket om et stille rom. Valget falt på et lite stabbur fra 1700-tallet. I helgen ble Lindland skogkapell vigslet på gården til Hjørdis og Erik Lindland;

Sensommerdråper sildrer nedover langs pilegrimsstavene. Biskop Olav Skjevesland går først i rekken. Med start ved Sørlandsporten har de vandret 3 kilome­ter inn skogen. Resten av menigheten kommer gående fra Lindland gård hvor Hjørdis og Erik Lindland bor. 120 men­nesker møter opp til signingen. I kapel­let er det plass til 20.

- En kamerat av meg savnet et stille sted han kunne være for seg selv. Jeg syntes det ville passe å bygge et slikt sted her. I dag er ideen om et kapell nesten 10 år gammel! Erik sukker. Tenk hvis det skal ta like lang tid å utrette alle de pla­nene som han fortsatt bare har i hodet! Heldigvis klarer han også å glede seg over det han har fått til. Utgangspunktet til skogskapellet er et lite stabbur fra 1700-tallet, den ene kortsiden var pill råtten da han kjøpte det, de ødelagte tømmerstokkene kunne like godt fjernes og åpningen brukes som kirkedør.

- Dette er ingen katedral, men et en­kelt skogskapell, påpeker Biskop Skjevesland, - Men det som fremstår som li­te, kan også være stort. Guds familie er en stor familie som trenger mange rom. Vi er inne i en spennende tid da denne typen rom er viktige. Vi trenger rom som dette!

Smått Og godt.

Inger Johanne Berg kommer klatrende langs veggen ned fra galleriet. Der oppe er det så lavt under taket at hun må bøye seg, men et lite or­gel er det likevel plass til. Nå skal hun imidlertid spille tverrfløyte. Tonene svømmer over Lindlandsvannet, utover menigheten, finpusser Eriks glassmosaikk og tvinner seg rundt rekonstruk­sjoner av jernverk hentet fra en gammel gruve.

Ennå er ikke kapellet helt klart, våpen­huset mangler fremdeles tak, men dagen for vigslingen måtte likevel bli 11. au­gust. Denne dagen ville Eriks bestemor blitt 121 år. Regnet treffer det midlertidige pressenningstaket så det riktig smeller.

Beskyttende Staur.

Hele dagen har Hjørdis ment at det nok blir opphold, men når været likevel ikke gir seg, tolker hun det symbolsk og henviser til salme 84 «Når de drar gjennom den tørre dal, gjør de den til en kildevang; høstregnet dekker den med signing. De går fra kraft til kraft, til de trer fram for Gud på Sion». Hjørdis og Erik Lindland understreker at skogskapellet skal forvaltes med tverrkirkelig åpenhet.

- Det sentrale er at vi har Kristus felles, så får det heller være med alle disse detaljene, sier Hjørdis.

«Tenk så fint det blir når det riktige taket kommer opp. Det skal formes som vinger og bygges l staur.»

Erik Lindland

Dette Vil være et stille skogskapell hvor mennesker kan søke Gud og finne fred.

Olav Skjevesland. Biskop

Biskop Olav Skjevesland og Inger Johanne Berg far så vidt plass ved siden av hver­andre i den lille kirkedøra. Men det som fremstår som lite, kan også være stort.

Alle foto: Marte Østmoe